Da jeg skrev “Flørteskolen del 1: chilenere”, uttrykte jeg en viss frustrasjon over tafattheten til de chilenske mannfolka, i form av at de var skuffende like nordmenn.
Nå har jeg oppholdt meg i Buenos Aires, Argentina i over to måneder. Byen som ifølge stereotypien skal være full av lidenskap, tangodansene par i gatene, kjærlighet, flørtende kelnere, utroskap, skjulte blikk og alt annet som har med hete rytmer, sensualitet og -rett og slett – sex å gjøre .
Tenker jeg at dette stemmer overens med mitt inntrykk av byen?
- JA.
Jeg har lyst til å dele de argentinske mannfolka inn i tre kategorier; mannen på gata, den mannlige servitøren og mannen på byen.
Mannen på gata
Det er naturlig å starte med mannen på gata.
Gåavstand fra her jeg bor til fakultetet er på omlag 20 minutter. En ganske folksom gate med kiosker, utsalgsboder og bilverksteder langs veien. Bilverksteder betyr mange mannfolk langs gata som står og henger, ettersom bilene i Buenos Aires tydeligvis aldri blir ødelagte. Det betyr også at de vier mer oppmerksomhet til kvinnene som går forbi.
“Oh la la, bonita como estas. Lindaa!”
“Hermosa”
“Hallo, how are you linda, you look good, ooh”.
(For å ha det klart; linda, bonita og hermosa betyr pen, fin, søt osv. )
Disse frasene hører vi alle daglig på vei mot skolen.
Mannfolka står langs veggen, stirrer intenst og hvisker mens du går forbi, gjerne etterfulgt av litt plystring og vinking.
Det spiller ingen rolle hvordan man ser ut, alle kvinner med pupper og rumpe får oppmerksomhet, om de vil eller ei.
Mannen på gata er raus med komplimenter ..
Jeg stusser enda over hvordan det er mulig å få så mange “komplimenter”, plystring og hvisking etter seg når Ida og jeg går hjem fra treningssentret på kveldstid. Svette og deilige med tomatrøde ansikter skulle man tro at vi slapp unna de verste kommentarene, men den gang ei. Taxisjåfører og bussjåfører (alle med gifteringer på fingrene) tuter etter oss, stirrer, stønner og roper.
Jeg har lenge fundert på hvordan mannen i gata ville reagere om jeg plutselig en dag responderte på kommentarene som ble slengt etter meg, snudde meg rundt, sa pent “Gracias” og ga han et kyss på kinnet. Jeg vedder 100 pesos på at de aldri har opplevd det før.
Den mannlige servitøren
Når det kommer til mannlige servitører er det mange flere av disse enn av de kvinnelige her i Buenos Aires. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor. Det som iallefall er sikkert, er at de er meget gode på å få seg hemmelige beundrere og stamkunder som kommer tilbake for lunsj, igjen og igjen og igjen. Om det er fordi de yter god service eller er i besittelse av gode flørtekunnskaper skal være usagt…
Jeg opplevde for en liten stund siden at en kelner fulgte etter meg inn på toalettet for å gi meg nummeret hans.
“Hei jeg heter Robert. Her er nummeret mitt, vi kan ta en drink en dag.”
Til tross for litt forvirrende blikk fra meg i tillegg til beskjeden om at jeg faktisk har kjæreste og ikke var så interessert, smilte han like fullt.
Da vi kom tilbake etter to uker, kom han bort til meg og spurte om jeg hadde mistet nummeret hans.
“Nei, hvordan det?”
“Nei, du ringte meg jo aldri. ”
Det var siste gang vi gikk på den restauranten… Synd i grunn, vi som fikk drøssevis av 30% avslag-kort og gratis champagne.
Uansett; etter mye litt observasjon på diverse caféer og restauranter den siste tiden har jeg skjønt at det med å gi ut telefonnumre til kunder er standard.
Det mangler ikke på telefonnumre på kjøleskapsdøra ..
Mannen på byen
Hva gjelder mannen på byen, finnes det ikke grenser for hvor frempå de er. Ettersom jeg har kjæreste har jeg holdt meg unna de verste stedene, men ryktene går og jeg har blitt fortalt diverse historier.
For det første:
De er ganske drøye på hva de kan få seg til å gjøre, og til å si, ikke minst.
Scenario (en venninne fortalte dette): Du står på dansegulvet sammen med venner, tenker ikke over menneskene rundt deg. Plutselig merker du en hånd tar tak i hofta di, og en munn som hvisker inn i øret ditt
“Hei bonita, du har så vakre øyne, du er så pen, bli med meg hjem.”
Javel, hva vet du om det? Jeg har jo ikke en gang sett deg i øynene enda. Du står faktisk bak meg..
Mannfolk på byen ..
Sammenlignet med norske menn er dette ganske dristig gjort. For argentinske menn er det tydeligvis helt vanlig å komme med sleipe sjekketriks på byen, til og med om man ser ut som hufsa. For hva gjør vel det, om man får henne med seg hjem?
Det som også er ganske interessant er hvordan utroskap er så vanlig her nede. Et utall antall ganger har jeg sett menn med giftering på fingeren sjekke opp damer som definitivt ikke er deres egen kone. Men som folk her sier, det er vanlig. Alle gjør det.
Sånn helt på tampen er det viktig å nevne at dette innlegget må tas med en klype salt. Selvfølgelig er ikke alle argentinske menn slik, jeg har kun beskrevet stereotypene, med en god dose humor og overdrivelse.
Jeg har virkelig blitt glad i Argentina, og det argentinske folket. Kvinner som menn.
Monica.
